Begjær til besvær – feministisk filmteori og psykoanalyse

Det var en sur høstmorgen på bussen opp til skolen. Jeg, en venninne og hennes venn hang etter armene i hver vår stropp i taket mens vi dsikuterte filmen Hodet over vannet av Nils Gaup. De to likte den veldig godt, men jeg var ikke så entydig begeistret. – Æ syns for eksempel at det liksom ble litt for my’ fokusering på kroppen til jenta, sa jeg ærlig. Hæ, sa min venninnes venn. – Ja, for bare sånn plutselig så kom det nånn nærbilda av kroppen hennes, ja som for eksempel av låran, og det syns æ va litt teit, for dæm bildan hadd liksom itjno med filmen å gjør, liksom, sa jeg. Min venninnes venn himlet med øynene samtidig som han sa; – Du kan itj bland kvinnekamp og film, da veit du!

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 1994 Bestill nummeret

Relatert

Psykoanalyse, film og kvinner

Av Dag Asbjørnsen

Z #2 1993: Debatten begynte med Dag Asbjørnsens anmeldelse av Anne Jerslevs bok om David Lynch i Z 3/92. [...] | kun utdrag

Antiintellektualisme i en post-feministisk tidsalder

Av Katherine Goodnow

Z #4 1992: «Feministisk filmanalyse» er tema for denne artikkelen som bl.a. er et svar på Dag [...] | kun utdrag

Gi damen en pistol – Thelma og Louise som feministisk milepæl

Av Ingrid Rommetveit

Blogg: Zs redaktør om en film som forandret henne. Basert på innledningen hun holdt før visningen av den under TIFF denne uka.

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.