Barn, film, utdanning

I denne artikkelen vil jeg oppsummere situasjonen i Norge når det gjelder filmkunnskap, se på holdninger til fagområdet og forsøke å antyde sannsynlige muligheter for fremtiden. Jeg skiller ikke så skarpt mellom skole og fritid, men ser begrepet utdanning i et videre perspektiv, hvor det vesentlige er muligheten for det enkelte barns personlige vekst i samspill med samfunnet omkring: hjem og familie, vennekrets, fritidsklubber osv.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1992 Bestill nummeret

Relatert

Spillefilm – en pedagogisk ressurs

Av Bjørn-Frode Løvlund

Z #2 1994: Det blir ofte fokusert på «videovold» og negative konsekvenser når film blir nevnt i [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Sulten etter å høre til

Av Anne Kyong Sook Øfsti

Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag

Markens grøde

Av Øyvor Dalan Vik

Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag

Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.

Av Kristin Gjerpe

Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag

Fra arkivet

I et speil, under et glasstak – Speilmotivet i Candyman

Av Atli Bjarnason

Z #1 2016: Skrekkfilmen har alltid vært fruktbar mark for politiske budskap. I Bernard Rose’ skrekkfilm Candyman (1992) er det politiske innholdet høyst intendert.

Del 2: På kino

Av Kjartan Helleve

Z #4 2012: Marius Øfsti: - Kinoane hadde ikkje noko val | Sveinung Golimo: - Kinosjefane har fått større makt | Anne Marthe Nygaard: - Programmeringa held stort sett fram som før | Ann Karin Atterås: - På Voss har vi hatt ei auke i besøket på 79 prosent | Morten Skallerud: - Eg tykkjer at 3D er morosamt, men ein skal vera klår over dei svake sidene | Dag Johan Haugerud: - Me som lagar filmer meir opptatt av at alt skal vere rett enn dei som som syner film | kun utdrag

Smertepunkter og hverdagsligheter

Av Gunnar Iversen

Z #3 2020: Årets norske korte dokumentarer holdt et jevnt godt nivå, de utenlandske var generelt for lunkne. Gunnar Iversen om konkurransefilmene i årets internasjonale kortdokumentarprogram. | kun utdrag