Bare juks og fanteri

Rett som det er går det en studiofilmklassiker på TV. De store dekorasjonene imponerer. Men er de så store som de ser ut til å være? Eller dreier det seg om optiske illusjoner; en lek med størrelser og perspektivtegningens lover? Det kan hende. Filmen lærte nemlig mye av teatret, som ikke vek unna for den slags lumskerier.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1993 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Z-enquete: Fire kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne Aslak Danbolt, Ellen Ugelstad, Lilja Maria Ingolfsdottir og Mohamed Chakiri om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Samfunnets utsatte – internasjonal kort

Samfunnets utsatte er vår tids mangfold. I de internasjonale kortfilmene kan vi kjenne på den følelsesmessige urettferdigheten som rammer så mange mennesker som angripes av dem som besitter makten. | kun utdrag

Leken dans med bilder og musikk

Til tross for pandemien har artister og regissører ikke sluttet å leke med kombinasjonen bilder og musikk, og dans spiller en fremtredende rolle i årets musikkvideoer. | kun utdrag


Fra arkivet

En historisk lærepenge – kommunalisering og kremmerhånd

Z #3 1997: For trekvart århundre siden ble det drabeligste slaget i norsk kinohistorie utkjempet, og [...] | kun utdrag

X kan bety eksperimentell, kan bety anonymitet, kan bety uten tittel

Z #5 1986: I norsk sammenheng er X blitt en film som skiller seg ut. Den er både personlig og preget av en [...] | kun utdrag

Inside Llewyn Davis: Djevelen ligger i detaljene

Z #1 2019: Coen-brødrenes begeistring for diabolsk symbolikk åpner for en seeropplevelse på flere nivåer. Inside Llewyn Davis er dermed en film som kan skille den gudløse fra den gudfryktige, avhengig av hvor følsom man er for denne typen symbolikk. Mindre dramatisk kan man skille mellom seeren som gjenkjenner visse skikkelser fra russisk litteratur, og den som ikke gjør det. | kun utdrag