Bare juks og fanteri

Rett som det er går det en studiofilmklassiker på TV. De store dekorasjonene imponerer. Men er de så store som de ser ut til å være? Eller dreier det seg om optiske illusjoner; en lek med størrelser og perspektivtegningens lover? Det kan hende. Filmen lærte nemlig mye av teatret, som ikke vek unna for den slags lumskerier.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1993 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Videovold, virkelighet og The Sultan of Splatter

For effektmesteren Tom Savini handler realisme om mer enn en overfladisk likhet med virkeligheten. | kun utdrag

Blockbusteravantgarden

Om digitale effekter i Transformers: Age of Extinction. | kun utdrag

En løsere form for indeksikalitet

– Rachel, Benjamin Button og Botox | kun utdrag


Fra arkivet

Voldsbølgen på skjermen – Bølgen som forvandler små barn til monstre?

Z #2 1994: Med utgangspunkt i den groteske Bulger-saken diskuterer artikkelforfatteren forskningsresultater [...] | kun utdrag

Hvor blir det av barnefilmen?

Z #2 1995: «Barnefilm» er ikke bare «film for barn», det kan like gjerne være [...] | kun utdrag

Scarface og hip hop – et ektepar i fuskepels

Z #4 2015: Scarface har inspirert rap-artister helt siden kinopremieren i 1983. Også dagens generasjon med rappere lar seg tiltrekke, selv om virkningen har forandret seg. | kun utdrag