Av Ingrid Wiese

Bare juks og fanteri

Rett som det er går det en studiofilmklassiker på TV. De store dekorasjonene imponerer. Men er de så store som de ser ut til å være? Eller dreier det seg om optiske illusjoner; en lek med størrelser og perspektivtegningens lover? Det kan hende. Filmen lærte nemlig mye av teatret, som ikke vek unna for den slags lumskerier.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 3 1993 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Z-enquete – fire kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Kortfilmskapere Rikke Gregersen, Bendik Kaltenborn, Johanna Pyykkö og Pjotr Sapegin om norsk film og kortfilm og refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer:

Film er en empatimaskin, sier Amanda Kernell

Av Cato Fossum

Fem omfavnelser og en desperat bortføring i Amanda Kernells kortfilmer. | kun utdrag

Akkurat det vi trengte: Mer bling og fengende musikk

Av Atle Hunnes Isaksen

Årets musikkvideoprogram var sterkere enn fjorårets, med høyere underholdningsverdi og en spennende hybridfilm som viser en ny måte å tenke musikkvideo. | kun utdrag


Fra arkivet

Å skumre – Briller

Av Ingrid Rommetveit

Z #4 2011: Naoko Ogigamis Briller er en varm og vakker film om kunsten å skumre.

Det spirituelle drama

Av Kalle Løchen

Z #2 1985: Robert Bresson presenterte ved Cannes-festivalen 1983 sin trettende film på 40 år med [...] | kun utdrag

Z presenterer Montages

Z #4 2009: Z og Montages vil framover samarbeide om flere prosjekter, både på nett og i papirformat. Som en [...] | kun utdrag