B-filmproduksjon i gullalderen

Lik den stygge andungen i H. C. Andersens eventyr har B-filmen lenge vært et stebarn i filmhistorien. Til tross for at B-filmen de senere årene har fått en slags renessanse, blir disse filmene sjelden tillagt andre kvaliteter enn evnen til å tjene penger. Å påstå at samtlige B-filmer er fordekte svaner er muligens å gå litt langt, men B-filmen utgjorde en viktig faktor i Hollywoods mest gullkantede år på tretti- og førti-tallet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1995 Bestill nummeret

Relatert

Om Mildred Pierce som filmkunst og industriprodukt

Av Mona Pedersen

Z #4 1993: Mildred Pierce fremheves ofte som en typisk Hollywoodproduksjon i lys av 2. verdenskrig med sin [...] | kun utdrag

Å produsere film for Steven Spielberg

Av Ole Vinje

Z #2 1989: Kathleen Kennedy intervjues av Ole Vinje | kun utdrag

Hollywood på 2000-tallet – et intervju med Aubrey Wanliss-Orlebar (del I)

Av Dag Sødtholt

Z #4 2007: Dette intervjuet forteller historien om ny Hollywood-film siden 2000 sett fra perspektivet til en [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Filmens sanser

Av Gunnar Iversen

Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet

Av Øyvind Vågnes

Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende

Av Lars Ole Kristiansen

Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag

Fra arkivet

Å temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm

Av Dag Johan Haugerud

Z #4 2008: av Dag Johan Haugerud
Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen. Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?