B-filmproduksjon i gullalderen
Lik den stygge andungen i H. C. Andersens eventyr har B-filmen lenge vært et stebarn i filmhistorien. Til tross for at B-filmen de senere årene har fått en slags renessanse, blir disse filmene sjelden tillagt andre kvaliteter enn evnen til å tjene penger. Å påstå at samtlige B-filmer er fordekte svaner er muligens å gå litt langt, men B-filmen utgjorde en viktig faktor i Hollywoods mest gullkantede år på tretti- og førti-tallet.
Relatert

Om Mildred Pierce som filmkunst og industriprodukt
Z #4 1993: Mildred Pierce fremheves ofte som en typisk Hollywoodproduksjon i lys av 2. verdenskrig med sin [...] | kun utdrag

Å produsere film for Steven Spielberg
Z #2 1989: Kathleen Kennedy intervjues av Ole Vinje | kun utdrag

Hollywood på 2000-tallet – et intervju med Aubrey Wanliss-Orlebar (del I)
Z #4 2007: Dette intervjuet forteller historien om ny Hollywood-film siden 2000 sett fra perspektivet til en [...] | kun utdrag
Fra siste Z

Filmens sanser
Alle våre sanser settes i bevegelse når vi ser en film. Men hva er det med film som gjør opplevelsen så sanselig? | kun utdrag

Om nærbilde i Ingmar Bergmans Smultronstallet
Kva skjer når Bergman let oss komme tett på skodespelarens blikk?

Noe sanseutvidende
Film henvender seg til publikums sanseapparat på en mer avansert og omsluttende måte enn noe annet kunstuttrykk. På sitt mest intense kan en kinoopplevelse gjøre at tilskueren får følelsen av å smelte sammen med bildene på lerretet og lydene fra høytalerne og bli i ett med filmen på en sanseutvidende, overskridende måte. | kun utdrag
Fra arkivet

Å temme en homo – om fremstillingen av homofile menn i mainstreamfilm
Z #4 2008: av Dag Johan Haugerud
Mens man tidligere bare så homser og lesber i filmer som handlet om homofili, inngår de nå som en naturlig del av det hollywoodske heterosamfunnet. Siden filmen står i et gjensidig avhengighetsforhold til markedet, har også markedets krav om forenkling rammet filmen.
Spørsmålet er hvordan denne forenklingen har rammet den homofile mannen? Hvordan ser han ut i en redefinert, hetero-tilpasset utgave. Og hva er årsaken til at han har blitt som han har blitt?

Makkverket, mesterverket og kulten: Spaghettiwesterns, kritikere og publikum i Norge
Z #4 1992: Sergio Leones filmer For en neve dollars (1964), For et par dollar mer (1965) og Den gode, den onde [...] | kun utdrag

Om mord og meta
Z #4 1992: Det er ikke alt som blir perfekt. Mord er kanskje noe av det vanskeligste. Nest etter film, da. Og [...] | kun utdrag