Anti-realisme i New Zealandsk film

New Zealand har i en lang periode vært inne i en dyptgripende økonomisk krise. Til tross for dette har New Zealandsk filmindustri vist en stadig mer oppegående tendens. I løpet av de siste årene har det kommet en ny bølge med filmer herfra. Fellesnevneren har vært en tydelig europeisk art-house innflytelse, samt et tilsnitt av anti-realisme. Hovedtyngden av disse filmene har sitt utspring i miljøet rundt en liten kjerne av samarbeidende filmskapere, hvor produsentene Bridget Ikin (Hibiscus Films) og John Maynard (Arena Films) med regissørene Vincent Ward (Vigil, Navigator), Jane Campion (Sweetie, En engel ved mitt bord (An Angel at My Table), Piano Lessons) og Alison MacLean (The Kitchen Sink, Crush) er de sentrale personene. Denne artikkelen tar for seg utviklingen fra formbundet realisme til en særegen stil som har bidratt til å gi New Zealand et internasjonalt rennomé som filmland.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1993 Bestill nummeret



Relatert

Sjalusi under åpen himmel – om opera, film og realisme

Z #3 1987: Franco Zeffirellis Verdi-filmatisering Otello går for tiden på kino i Norge. I denne artikkelen [...] | kun utdrag

Er film løgn og bedrag? Og er vi tilfreds med det?

Z #3 1994: Omkring filmteknologien og filmkunstens hundreårsjubileum er det betimelig å tørke støvet av [...] | kun utdrag

Filmteoriens utvikling – en meget kort oversikt

Z #1 1992: Filmteori kan virke forvirrende og uoversiktlig for den som nærmer seg emnet for første gang. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Portugisisk film, sa du?

Tretten innganger til en ukjent cinematisk gullalder. | kun utdrag

Det satt to jenter i et rom

Pedro Costas filmserie fra slumstrøket Fontainhas i Lisboa er en oppvisning i «virkelighetsfiksjon», og en bauta i moderne europeisk filmskaping.

«Vakker er et annet ord for rettferdig» – et intervju med Pedro Costa

Filmskaper Pedro Costa om pønk, om kaos som metode, om sitt forhold til Fontainhas gjennom 20 år, og om å yte rettferdighet til mennesker i prekære livssituasjoner. | kun utdrag


Fra arkivet

Norsk kortfilm sett med polske øyne – Grzegorz Krolikiewicz kommenterer årets norske kortfilmer

Z #3 1991: For tredje år på rad inviterte kortfilmfestivalen en utenlandsk filmekspert til å vurdere de nye [...] | kun utdrag

Betydningen av å lete etter det rare

Z #3 1992: Kortfilmfestivalen er arrangert for 15. gang. Det runde tallet betyr lite – festivalen er [...] | kun utdrag

Oppbruddets estetikk – Pål Løkkeberg og filmen

Z #4 1987: Pål Løkkeberg var på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet et forbilde og en [...] | kun utdrag