Anti-realisme i New Zealandsk film

New Zealand har i en lang periode vært inne i en dyptgripende økonomisk krise. Til tross for dette har New Zealandsk filmindustri vist en stadig mer oppegående tendens. I løpet av de siste årene har det kommet en ny bølge med filmer herfra. Fellesnevneren har vært en tydelig europeisk art-house innflytelse, samt et tilsnitt av anti-realisme. Hovedtyngden av disse filmene har sitt utspring i miljøet rundt en liten kjerne av samarbeidende filmskapere, hvor produsentene Bridget Ikin (Hibiscus Films) og John Maynard (Arena Films) med regissørene Vincent Ward (Vigil, Navigator), Jane Campion (Sweetie, En engel ved mitt bord (An Angel at My Table), Piano Lessons) og Alison MacLean (The Kitchen Sink, Crush) er de sentrale personene. Denne artikkelen tar for seg utviklingen fra formbundet realisme til en særegen stil som har bidratt til å gi New Zealand et internasjonalt rennomé som filmland.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1993 Bestill nummeret



Relatert

Sjalusi under åpen himmel – om opera, film og realisme

Z #3 1987: Franco Zeffirellis Verdi-filmatisering Otello går for tiden på kino i Norge. I denne artikkelen [...] | kun utdrag

Er film løgn og bedrag? Og er vi tilfreds med det?

Z #3 1994: Omkring filmteknologien og filmkunstens hundreårsjubileum er det betimelig å tørke støvet av [...] | kun utdrag

Filmteoriens utvikling – en meget kort oversikt

Z #1 1992: Filmteori kan virke forvirrende og uoversiktlig for den som nærmer seg emnet for første gang. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Forskjellige verdener

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Vill vest-fest på femmern

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag

Sex, løgn og amoral

Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag


Fra arkivet

Dina i ettertankens lys

Z #4 2003: Hvis en roman hadde vært like velskrevet som ‘Jeg er Dina’ er filmet, ville det skapt [...] | kun utdrag

Intergalaktisk lapskaus – science fiction-filmen i Hollywood på 90-tallet

Z #4 1998: De bråker mye, men sier lite, de nye filmene fra Hollywoods verdensrom. Mens vi venter på de nye [...] | kun utdrag

Tears in Rain: Stemningstablåer og konglomerater i Vangelis’ Blade Runner

Z #4 2023: La oss utvide den slitte påstanden om at musikk «skaper stemning» i film, til at filmmusikk kan skape stemningstablåer med egenverdi. Da finnes det knapt et bedre eksempel enn Vangelis’ musikk til Blade Runner. | kun utdrag