Anti-realisme i New Zealandsk film

New Zealand har i en lang periode vært inne i en dyptgripende økonomisk krise. Til tross for dette har New Zealandsk filmindustri vist en stadig mer oppegående tendens. I løpet av de siste årene har det kommet en ny bølge med filmer herfra. Fellesnevneren har vært en tydelig europeisk art-house innflytelse, samt et tilsnitt av anti-realisme. Hovedtyngden av disse filmene har sitt utspring i miljøet rundt en liten kjerne av samarbeidende filmskapere, hvor produsentene Bridget Ikin (Hibiscus Films) og John Maynard (Arena Films) med regissørene Vincent Ward (Vigil, Navigator), Jane Campion (Sweetie, En engel ved mitt bord (An Angel at My Table), Piano Lessons) og Alison MacLean (The Kitchen Sink, Crush) er de sentrale personene. Denne artikkelen tar for seg utviklingen fra formbundet realisme til en særegen stil som har bidratt til å gi New Zealand et internasjonalt rennomé som filmland.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1993 Bestill nummeret



Relatert

Sjalusi under åpen himmel – om opera, film og realisme

Z #3 1987: Franco Zeffirellis Verdi-filmatisering Otello går for tiden på kino i Norge. I denne artikkelen [...] | kun utdrag

Er film løgn og bedrag? Og er vi tilfreds med det?

Z #3 1994: Omkring filmteknologien og filmkunstens hundreårsjubileum er det betimelig å tørke støvet av [...] | kun utdrag

Filmteoriens utvikling – en meget kort oversikt

Z #1 1992: Filmteori kan virke forvirrende og uoversiktlig for den som nærmer seg emnet for første gang. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Popcorn a la Riefenstahl

Gjør ørner, flammer, makt, heroisme og personkultus Gladiator til en uspiselig film? | kun utdrag

Vi må snakke om Klanen

Hva er det som fascinerer med The Birth of a Nation og som gjør den til en av filmhistoriens viktigste filmer? Og hvordan er den fortsatt høyaktuell i dag i et svært splittet og høypolitisk amerikansk landskap? | kun utdrag

Kropp og monumentalitet

Filmane til Leni Riefenstahl er både problematiske og arkaiske, men likevel ufråvikelege referansepunkt i vår eiga tid | kun utdrag


Fra arkivet

«One Love» – Norsk melodrama fra Jamaica?

Z #4 2003: Filmen ‘One Love’ er en uvanlig begivenhet i filmhistorien: Handlingen utspiller seg i [...] | kun utdrag

Les alt, se alt, vær subjektiv

Z #2 2016: Rett som det er beskyldes filmkritikken i aviser og etermedier for å være «et handlingsreferat, ispedd subjektive evalueringer …». Det skjedde senest i forordet til den interessante Montages-boka Analysen – norsk film 2015. Om jeg lykkes i å skrive noe interessant om film i stedet for bare å gi en overflatisk forbrukerveiledning, får mine lesere bedømme. Men ambisjonen min er ukentlig å bidra til å pirre deres nysgjerrighet og utvide deres filmsmak. | kun utdrag

Bølger og demoner – naturkrefter i norsk film

Z #4 2020: De fleste vil enes om at den norske naturen har en sentral plass i den norske folkesjelen. Vi bor tett på den – selv urbane mennesker som bor midt i en av våre få storbyer, har kort vei til store naturområder. Men hvilken plass har den i norsk film? | kun utdrag