Anti-realisme i New Zealandsk film

New Zealand har i en lang periode vært inne i en dyptgripende økonomisk krise. Til tross for dette har New Zealandsk filmindustri vist en stadig mer oppegående tendens. I løpet av de siste årene har det kommet en ny bølge med filmer herfra. Fellesnevneren har vært en tydelig europeisk art-house innflytelse, samt et tilsnitt av anti-realisme. Hovedtyngden av disse filmene har sitt utspring i miljøet rundt en liten kjerne av samarbeidende filmskapere, hvor produsentene Bridget Ikin (Hibiscus Films) og John Maynard (Arena Films) med regissørene Vincent Ward (Vigil, Navigator), Jane Campion (Sweetie, En engel ved mitt bord (An Angel at My Table), Piano Lessons) og Alison MacLean (The Kitchen Sink, Crush) er de sentrale personene. Denne artikkelen tar for seg utviklingen fra formbundet realisme til en særegen stil som har bidratt til å gi New Zealand et internasjonalt rennomé som filmland.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1993 Bestill nummeret

Relatert

Sjalusi under åpen himmel – om opera, film og realisme

Av Trond Olav Svendsen

Z #3 1987: Franco Zeffirellis Verdi-filmatisering Otello går for tiden på kino i Norge. I denne artikkelen [...] | kun utdrag

Er film løgn og bedrag? Og er vi tilfreds med det?

Av Per Chr. Magnus

Z #3 1994: Omkring filmteknologien og filmkunstens hundreårsjubileum er det betimelig å tørke støvet av [...] | kun utdrag

Filmteoriens utvikling – en meget kort oversikt

Av Søren Kjørup

Z #1 1992: Filmteori kan virke forvirrende og uoversiktlig for den som nærmer seg emnet for første gang. [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.