«Amorosa»: Om kunsten og sanseligheten

Amorosa forteller – som nevnt i Magnhild Otnes’ artikkel lenger foran i dette nummeret av Z – historien om den svenske forfatteren Agnes von Krusenstjerna (1894-1940) og knytter dermed an til Zetterlings første langfilm Elskende par som var basert på en romansyklus av samme forfatter. Utgangspunktet for Amorosa er et annet romanverk av Krusenstjerna, nøkkelromanen «Fattigadel» hvor hun skildrer sin familiebakgrunn i denne samfunnsklassen, og dessuten en biografi skrevet av kritikeren Olof Lagercrantz i 1951.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 5 1986 Bestill nummeret

Relatert

Kunsten som hammer og speil – Om ny svensk dokumentarfilm

Av Gunnar Iversen

Z #2 1984: Det svenske filmåret 1983 var på mange måter dokumentarfilmens år. En hel rekke nye [...] | kun utdrag

Smertens og gledens ytterligheter – Mai Zetterling og hennes filmer

Av Magnhild Otnes

Z #5 1986: Mai Zetterling debuterte som langfilmregissør i 1964 med Elskende par basert på en roman av den [...] | kun utdrag

Frihetsligaen – om barn i krig

Av Bjørn-Frode Løvlund

Z #2 1994: Omtale av den svenske filmen Frihetsligaen, regissert av svensk-libanesiske Leyla Assaf-Tengroth. [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Folkemord på 90 minutter

Av Asbjørn Slettemark

Et frokostmøte i Berlin i 1942 gjorde Holocaust mulig å gjennomføre. Wannsee-konferansen fra 2022 følger grusomhetene minutt for minutt, og etablerer seg som en av tidenes krigsfilmer. | kun utdrag

Feldmann-saken

Av Simon Stranger

Det var i forbindelse med manuset til en podkast om Carl Fredriksens Transport, at jeg kom over Feldmann-saken; et dobbeltdrap fra krigen som er utgangspunktet for Bente Erichsens film | kun utdrag

Om visualiseringen av Holocaust: Mellom bildebevis og bildeforbud

Av Anne Gjelsvik

Den største forbrytelsen er en av de første norske filmene om Holocaust. Anne Gjelsvik ser nærmere på filmens forhold til fotografiet – og hvordan Holocaust-filmer veksler mellom hva vi må tåle å se – og når det er bedre å ikke vise.

Fra arkivet

Film – best på tv? Det amerikanske tv-dramaet fra All in the Family til The Wire

Av Alex Iversen

Z #1 2007:
En av de mest dramatiske endringene i moderne populærkultur det siste tiåret er at den amerikanske kinofilmen så til de grader har tapt terreng som populær underholdning, at film i dag er best på tv. En konsekvens av denne utviklingen er at en rekke utdaterte «sannheter» om fjernsynet som medium må forkastes. Fremst i denne rekken er forestillingen om at amerikanske fjernsynsserier er samlebåndsprodukter av lav kvalitet.

Mennesket må dominere

Av Tonje Hardersen

Z #1 2021: Det gjennommilitariserte samfunnet i Starship Troopers avfeier alle moralske dilemmaer. Hvordan fungerer Paul Verhoevens bejublede og utskjelte film i 2021? | kun utdrag