«Amorosa»: Om kunsten og sanseligheten

Amorosa forteller – som nevnt i Magnhild Otnes’ artikkel lenger foran i dette nummeret av Z – historien om den svenske forfatteren Agnes von Krusenstjerna (1894-1940) og knytter dermed an til Zetterlings første langfilm Elskende par som var basert på en romansyklus av samme forfatter. Utgangspunktet for Amorosa er et annet romanverk av Krusenstjerna, nøkkelromanen «Fattigadel» hvor hun skildrer sin familiebakgrunn i denne samfunnsklassen, og dessuten en biografi skrevet av kritikeren Olof Lagercrantz i 1951.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 5 1986 Bestill nummeret



Relatert

Kunsten som hammer og speil – Om ny svensk dokumentarfilm

Z #2 1984: Det svenske filmåret 1983 var på mange måter dokumentarfilmens år. En hel rekke nye [...] | kun utdrag

Smertens og gledens ytterligheter – Mai Zetterling og hennes filmer

Z #5 1986: Mai Zetterling debuterte som langfilmregissør i 1964 med Elskende par basert på en roman av den [...] | kun utdrag

Frihetsligaen – om barn i krig

Z #2 1994: Omtale av den svenske filmen Frihetsligaen, regissert av svensk-libanesiske Leyla Assaf-Tengroth. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Z-enquete – 4 kortfilmskapere om norsk film

Z har spurt kortfilmskaperne, Izer Aliu, Det sporadiske filmkollektivet, Mona Hoel og Kolbjørn Haugen/Jon Sindre Fjellvang Klonteig om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Verdenskort

Utvalgte favoritter fra årets internasjonale kortfilmprogram. | kun utdrag

Norsk kort 2018

Alle kortfilmene fra det norske kortfilmprogrammet i Grimstad anmeldt. | kun utdrag


Fra arkivet

Filmestetikk og kjønnsidentitet

Z #3 1984: Filmen har gjennom hele sin historie vært et sterkt mannsdominert medium, og de rådende normer [...] | kun utdrag

Når lyden former verden

Z #1 2011: Det intime drama har fått en ærerik renessanse de senere årene i Hollywood med de prisbelønte praktverkene There Will Be Blood, No Country for Old Men og The Assassination of Jesse James by the Coward Robert Ford. Filmenes lydside er en avgjørende del av dette unike uttrykket, og Peter Albrechtsen har i den anledning snakket med filmenes lyddesignere om hvordan man ved hjelp av lyd kan forme verden, vekke sansene og gjøre psykopater sympatiske. | kun utdrag

Noen tendenser i norsk film. Tancred Ibsen og Hollywood-paradigmet

Z #4 2008: | kun utdrag