Å være eller ikke være «midt i smørøyet»

I fjernsynsbildet ser man en skolebuss med en stresset og humørsyk bussjåfør og en gjeng uregjerlige unger som uopphørlig slåss med hverandre og mobber den stakkars sjåføren. Som om ikke dette skulle være nok, dukker det til bussjåførens store fortvilelse opp en flygende tallerken full av grønne menn som tar opp jakten på bussen der den skjener av gårde på landeveien. Hvor kan disse bildene være hentet fra? Kanskje fra en Trygg Trafikk kampanje som prøver å gjøre noe for å bedre skolebussjåførenes arbeidsvilkår? Eller er det kanskje et utdrag fra Steven Spielbergs siste science fiction film? Ingen av delene, dette er nemlig vignetten til Midt i Smørøyet, NRK-fjernsynets lørdagsunderholdning for barn mellom 10 og 14 år.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1992 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Alfred Hitchcock og Bernard Herrmann: Mestere i spenning

Det er vanskelig å snakke om Alfred Hitchcock uten også å nevne hans partner-i-spenning, komponisten Bernard Herrmann. Gjennom ti år og åtte spillefilmer – fra The Trouble with Harry (1955) til Marnie (1964) – klarte denne dynamiske duoen å utfordre tilskueren på nye måter som skulle revolusjonere selve filmopplevelsen. | kun utdrag

Å se og høre landskaper: Ry Cooder møter Wim Wenders

Regissøren Wim Wenders og gitaristen Ry Cooder har bare samarbeidet om to spillefilmer. Den ene filmen skapte filmhistorie, den andre er stort sett glemt i dag. To filmer – og to diametralt forskjellige filmmusikalske løsninger. | kun utdrag

En øredøvende pause

Om komponist/regissør-samarbeidet mellom Gunnar Sønstevold og arne Skouen | kun utdrag


Fra arkivet

Göteborg – Mellom Tromsø og Berlin

Z #2 1994: Zs Göteborg-rapportør er bare måtelig fornøyd med dette årets filmfestival. En festival som [...] | kun utdrag

Musikk for monstere – filmmusikalsk ekstranarrativitet i Alien

Z #1 2016: Det er lett å håne monsterfilmer. Underteksten i de mest vellagde sjangervariantene kan imidlertid være vel så kompleks som i et bergmansk psykodrama eller et antonionisk identitetseksperiment. Mye av denne kompleksiteten er plantet på lydsiden, gjennom en flora av filmmusikalske grep som ikke bare understøtter historien, men som også bidrar til emosjonell, stemningsmessig og symbolsk egenverdi. | kun utdrag

Voldens befriende utløsning: Hevn som terapi i Park Chan-wooks «Hevnens trilogi»

Z #1 2010: Protagonistene i Park Chan-wooks «Hevnens trilogi» er besatt av brennende ønsker om [...] | kun utdrag