Å se og bli sett

Synet er en filmelskers viktigste sans. At det å se og bli sett står som forutsetning for vår tids underholdningsindustri bør være åpenbart, og vinnerne i konkurransen om publikums oppmerksomhet er de som best utnytter basale menneskelige følelser som spenning, skadefryd, medfølelse og nysgjerrighet. Det finnes også mørke sider i forholdet mellom det å se og det å bli sett, sider som kan kobles til makt, kontroll og begjær. Med andre ord: Det perfekte grunnlaget for spennende film og minneverdige filmopplevelser. Sara Brinch har kastet noen blikk i nettopp den retning.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 1999 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Sint, prinsippfast, men formmessig sprikende: Da den nye filmen kom til forbundsrepublikken

Unge tyske filmskapere på 60-tallet ville vekk fra konvensjoner og kommersielle krav. | kun utdrag

Den nye tyske filmen – Opprør og nyskapning 1962-1982

«Den gamle filmen er død. Vi tror på den nye.» Disse ordene avsluttet manifestet som 26 kortfilmskapere presenterte på kortfilmfestivalen i Oberhausen den 28. februar 1962. Den døde filmkulturen til fedrene og bestefedrene skulle erstattes med noe nytt. Gunnar Iversen gir i denne teksten en introduksjon til "den nye tyske filmen". | kun utdrag

Fra politisk pamflett til klassiker

Katharina Blums tapte ære fra 1975 er en film som treffer som en knyttneve i magen. | kun utdrag


Fra arkivet

Kunsten å se film på jobben

Z #2 2016: I det lange løp gjelder det å være seg bevisst at det er et langt løp. | kun utdrag

Prisvinnere i Grimstad 2011

Z #3 2011: Årets prisvinnere | kun utdrag

Exit – et skjellsettende verk i norsk filmhistorie

Z #4 2014: Norsk filmkritikks mest markante utøver Harald Kolstad døde i 2011, etter i praksis å ha trukket seg tilbake ti år tidligere. Nylig har både Vagant og Montages trukket ham fram i lyset igjen. Kolstad var aviskritiker og mest kjent for en opplevelsesbasert tilnærming. Men i sine aller yngste kritikerår skrev han flere tekster med en mer analytisk tilnærming. Dette er hans anmeldelse som 24-åring av Pål Løkkebergs Exit fra filmtidsskriftet Fant i 1970.