Z nr. 2-1996

Z nr. 2 1996

Bestill nummeret

Z nr. 2 1996


Filmjournalistikk

Pressefolk ser gjerne seg selv som samfunnets vakthunder der de trekker glemte og lidende mennesker fram i lyset og bjeffer forarget på politikere og andre som ikke gjør jobben sin. På kulturen og filmens område passer pressen også på, sier ifra når det blir for mye Hollywoodfilm på kinoene, etterlyser ansvar hos filmimportører og kinosjefer. Samtidig er vi i pressen tilsynelatende lydige klakkører når Hollywood slår på stortromma. Bare størrelsen på markedsføringsbudsjettet til en mega-produksjon kan være nyhetsstoff godt nok. Hva påvirker filmjournalistikken og hvordan filtreres filmstoffet ned til publikum? Det forblir uklart om dette er en kritisk artikkel om filmjournalistikk eller en skryteartikkel om hvor flinke markedsførere de amerikanske filmprodusentene er.

Film og kino i det digitale samfunnet

Den tekniske utviklingen vil revolusjonere både produksjon og distribusjon film. Nicholas Negroponte filosoferer omkring den digitale revolusjonen i sin bok "Leve digitalt". Kinofilmen nevner han ikke med et ord. Gjermund Skogrand tar utgangspunkt i Negroponte, men diskuterer spesielt eventuelle konsekvenser for kinofilmen. Kanskje blir kinovisning film likevel en fremtidens presentasjonsformer. Når valgfriheten blir totalt kan det sosiale apsekt få større betydning.

Orson Welles: 1915-1985

Orson Welles er tross sin beskjedne produksjon en filmkunstens ankerfester. Få filmregissører har vel inspirert så mange andre til å ville lage film. Welles' visjonære filmstil kler denne unge kunstarten, og hans viltvoksende talent sprengte mer enn en de murene den "kunstnerisk ambisiøse" filmen på den tiden hadde bygget opp rundt seg i form rigorøse montasjeteorier og klokketro på den borgerlige roman som det sikreste forelegg for film.

Djevelens advokat

Theo Angelopoulos intervjues av Ingrid Wiese og Jon Iversen | kun utdrag

Hva er en film?

Filmen feires. 28. desember i fjor var det hundre år siden verdens første levende bilder ble vist. I disse dager er det hundre år siden den første filmforestillingen i Norge. Men ved jubileet er det mer uklart enn noensinne hva en film egentlig er… | kun utdrag

Den omvendte elefantsyke?

Oslo Filmfestival viste i november den slovenske filmskaperen Vassili Silovic og Oja Kodars dokumentarfilm ‘Orson Welles – The One Man Band’ (1995). Filmen gir for første gang publikum sjansen til å se klipp fra Welles’ store katalog av ufullendte filmer. Spørsmålet [...] | kun utdrag

Kampen om Citizen Kane

The Battle over “Citizen Kane” heter en fersk film om kampen som utspilte seg bak kulissene i forbindelse med lanseringen av Orson Welles’ berømte film. Pressemagnaten William Randolph Hearst, som klart var en modell for filmens Charles Foster Kane, følte seg uthengt og satte [...] | kun utdrag

Som morfin og magi

I år er det gått 100 år sidan teatermannen Antonin Artaud sin fødsel. I høve jubileet presenterar artikkelforfattaren filmmannen Artaud. Og på film prøva han seg som skodespelar, manusforfattar, kritikar og teoretikar, med fleire oppsiktvekkande resultat. | kun utdrag

Myggen på hjemmebane

Nok en lokal dokumentarfilm har nådd norske kinolerreter. Noen stor suksess ble den ikke, og debatten omkring dokumentarfilm på kino fortsetter. Vår fotballinteresserte medarbeider ser på filmen med sympati og velvilje og kan bare beklage at virkeligheten ikke alltid lar seg regissere like lett [...] | kun utdrag

Som perler på en snor

Fra en zynsers vinkel II, eller soga om den forskrekkelig store produksjonen av norske filmer for barn og unge. | kun utdrag

Et bilde på sin tid: Filmklassikeren Easy Rider

‘Easy Rider’ er den mest berømte filmen som vokste fram av “ungdomsopprøret” alle var med på, mot slutten av sekstitallet. Den er stadig kino-, filmklubb- og videoaktuell, og når man ser filmen i dag er det lett å konstatere at de færreste sekstiåttere forfektet [...] | kun utdrag

Veien til marerittet – David Lynch og Eraserhead

David Lynchs første spillefilm ‘Eraserhead’ vakte berettiget oppsikt da den kom i 1977. Tross sin sære, nærmest frastøtende, form har filmen siden oppnådd klassikerstatus. Den er på mange måter en nøkkel til Lynchs seinere, langt mer kjente og tilgjengelige, produksjoner. I [...] | kun utdrag