Underholdningsvoldens mekanikk
Voldsproblematikken i media er full av paradokser. Like konfliktfylt som volden selv er våre holdninger til vold. Hvorfor er underholdningsvolden så populær, og hva er det som kjennetegner den, spør Trygve Panhoff.
TweetRelatert
Forsker med volden for øyet.
Z #4 2004: Ragnhild Bjørnebekk intervjuet av Jon Iversen: "- Kultur, og dermed medier, kan brukes positivt i kampen mot vold og annen kriminalitet. Kultur helbreder. Kunst handler om å flytte grenser og gjøre verden til et bedre sted å være..."
«Kjønnslige skildringer som virker støtende…» Om den norske pornografilovgivningen og rettspraksis
Z #4 2004: Hva menes med begrepet «støtende» i straffelovens pornografiparagraf? Medieviter Barbara [...]
Hvem skal man egentlig beskytte gjennom barnereklameforbudet?
Z #4 2004: Vil klarere definerte aldersgrenser og forbud mot barnereklame på kinoene bidra til å skjerme [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Film, kunst og kvalitet – refleksjoner rundt årets norske kortfilmer
Z #3 2007: Hva er egentlig en kortfilm? Og hvordan kan vi diskutere en films kvalitet? Hvilket forhold [...] | kun utdrag
Intergalaktisk lapskaus – science fiction-filmen i Hollywood på 90-tallet
Z #4 1998: De bråker mye, men sier lite, de nye filmene fra Hollywoods verdensrom. Mens vi venter på de nye [...] | kun utdrag
Trender i ungdomsfilm
Z #2 1992: Filmer for ungdommen som gruppe oppstod parallelt med den såkalte ungdomskulturen i USA på [...] | kun utdrag