Av Victor Strandberg

Synkronitet av musikk og bilde

The Simpsons er en amerikansk satirisk tegnefilmserie som har etablert seg som et av de mest populære TV-showene i løpet av hele 90-tallet og inn i det nye årtusenet.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2003 Bestill nummeret



Relatert

Musikk for David

Av Dag Sødtholt

Z #2 2003: Det er muligens ikke stuerent å rose John Williams. Han anses som en håndverksmessig dyktig, men [...] | kun utdrag

Musikk til film – noen innfallsvinkler

Av Bjørn Sverre Kristensen

Z #4 1989: Filmmusikken fremstår ofte som en skjult komponent i filmuttrykket. Artikkelforfatteren diskuterer [...] | kun utdrag

Musikk i tv-serier – filmmusikkens stygge stebror

Av Kyrre Tromm Lindvig

Z #1 2007: Filmmusikk er etter hvert blitt en etablert og anerkjent størrelse, både i forskningssammenheng og blant det generelle publikum. Musikken i tv-serier har ikke oppnådd samme oppmerksomhet og status. Men hvis man legger de tilvente betenkningene til side og fokuserer på hvordan musikken faktisk fungerer i tv-serier, vil man finne et meget uensartet bilde.


Fra siste Z

Sonja Henie

Av Aidan Koch

Sonja Henie - tegneserie signert Aidan Koch | kun utdrag

Aud Schønemann: Med ansiktet som lerret og publikum som projeksjonist

Av Aksel Kielland

Aud Schønemanns mest kjente roller danner en fortelling om en nordmann som ble borte. | kun utdrag

Det er ingen som kommer til å savne meg

Av Victoria Fossum Kielland

Under revyfernissen er Rolv Wesenlunds Marve Fleksnes en figur med en imponerende dybde. | kun utdrag


Fra arkivet

Å produsere film for Steven Spielberg

Av Ole Vinje

Z #2 1989: Kathleen Kennedy intervjues av Ole Vinje | kun utdrag

Befriende bilder i en blytung tid

Av Gunnar Iversen

Z #5 1986: Margarethe von Trotta har med sin film om Rosa Luxemburg gitt oss et nytt sterkt kvinneportrett. I [...] | kun utdrag

Film og kino i det digitale samfunnet

Av Gjermund Skogrand

Z #2 1996: Den tekniske utviklingen vil revolusjonere både produksjon og distribusjon film. Nicholas Negroponte filosoferer omkring den digitale revolusjonen i sin bok "Leve digitalt". Kinofilmen nevner han ikke med et ord. Gjermund Skogrand tar utgangspunkt i Negroponte, men diskuterer spesielt eventuelle konsekvenser for kinofilmen. Kanskje blir kinovisning film likevel en fremtidens presentasjonsformer. Når valgfriheten blir totalt kan det sosiale apsekt få større betydning.