Paul Auster snakker om sine favorittfilmer

Nå vil jeg fortelle om filmer jeg elsker, og samtidig forsøke å forklare hvorfor jeg elsker dem. Det meste av min tid har jeg brukt på å skrive bøker. Jeg har også både hatt gleden av og fått sjansen til å jobbe med flere filmer. Dette har gitt meg muligheten til å reflektere over forskjellen på det å skrive historier ned på papiret og det å skrive historier for lerretet. Forskjellene er faktisk veldig store. I begge tilfeller prøver man å fortelle en historie om mennesker, men midlene man har til disposisjon er totalt forskjellig fra hverandre. En roman eksisterer i tre dimensjoner. Romanen er gjennomsyret av den virkelige verden. En verden av sansning og berøring. Filmen på sin side er et todimensjonalt kunstmedium projisert på et flatt lerret og alt som skjer eksisterer innenfor de oppsatte rammene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2003 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Forskjellige verdener

Hva vi snakker om når vi snakker om generasjoner. | kun utdrag

Vill vest-fest på femmern

Alt var bedre før? Det er bare delvis sant og hverken klokt tenkt eller uttrykt. | kun utdrag

Sex, løgn og amoral

Jeg hadde mine formative år under den amerikanske filmens andre gullalder. Men det er særlig to filmer som formet måten jeg ser film på: Den ene fransk, den andre britisk. | kun utdrag


Fra arkivet

Levende bilder som historisk kilde

Z #2 2006: Det 20. århundre har på mange måter vært de levende bildenes århundre. Utallige øyeblikk av [...] | kun utdrag

Den klebrige tilværelsen – Astrid Henning-Jensen i Norge

Z #2 1989: Den norske filmhistorien er ennå i stor grad uskrevet. Gjennom en serie artikler i Z gjør [...] | kun utdrag

Sangen forblir ikke den samme

Z #1 2015: Boom-ba-boom-pah! Bom-ba-boom-pah! Filmprismet Dirty Dancing (1987) spaltet The Ronettes-perlen «Be my baby» (1963) til et fargerikt spekter i berøringene film, rille og stift. Jeg ble aldri den samme. | kun utdrag