Paul Auster snakker om sine favorittfilmer

Nå vil jeg fortelle om filmer jeg elsker, og samtidig forsøke å forklare hvorfor jeg elsker dem. Det meste av min tid har jeg brukt på å skrive bøker. Jeg har også både hatt gleden av og fått sjansen til å jobbe med flere filmer. Dette har gitt meg muligheten til å reflektere over forskjellen på det å skrive historier ned på papiret og det å skrive historier for lerretet. Forskjellene er faktisk veldig store. I begge tilfeller prøver man å fortelle en historie om mennesker, men midlene man har til disposisjon er totalt forskjellig fra hverandre. En roman eksisterer i tre dimensjoner. Romanen er gjennomsyret av den virkelige verden. En verden av sansning og berøring. Filmen på sin side er et todimensjonalt kunstmedium projisert på et flatt lerret og alt som skjer eksisterer innenfor de oppsatte rammene.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 1 2003 Bestill nummeret



Relatert

Ingen relaterte saker.


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Norsk dokumentarfilm anno 2012: Kamera som vitne og våpen

Z #3 2012: Årets dokumentarfilmer fortalte mange sterke historier, lot tilskuerne møte sterke og modige mennesker, og henvendte seg like mye til hjertet som til hodet. Samlet sett kan programmet imidlertid antyde at norsk dokumentar er litt for forsiktig og litt for lunken. | kun utdrag

Vekk med gravalvoret! Om humor og ironi i cli-fi

Z #2 2020: Kan alvorlige og deprimerende temaer som klimakrise og miljøødeleggelse være morsomt på film? | kun utdrag

Twin Peaks – ti år etter

Z #1 2000: The owls are not what they seem. | kun utdrag