Om de norske filmbyråene

De såkalte filmbyråene er et mellomledd mellom filmprodusentene og kinoene. Byråene velger ut kinofilm, norske og utenlandske, som de kjøper rettigheter til for en viss periode og selger videre til kinoene. Byråene står for det grunnleggende markedsføringsarbeidet av filmene overfor kinopublikummet. I Norge har det kommunale kinosystemet gjort skillet mellom produsent, byrå og kino svært skarpt. I andre land eies ofte hele næringskjeden av selskaper som styrer både produksjon, formidling og visning. Denne artikkelen gir et lite resymé av de norske filmbyråenes historie.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2002 Bestill nummeret



Relatert

Pulverisert av lyset – om Egil Haraldsens filmplakater

Z #2 2002: Det måtte begynne med et spørsmål. "Men hva er egentlig en filmplakat?" | kun utdrag

Arthaus – film for kunstens skyld

Z #2 2002: Arthaus – stiftelsen for filmkunst er en uvanlige blomst i floraen av norske [...]

Pornodokumentaren – Familieunderholdning eller kvinnekamp?

Z #4 2000: De utallige fjernsynsstasjonenes umettelige behov for programmer har ført til en eksplosiv vekst i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag


Fra arkivet

Norsk musikkvideo 09

Z #3 2009: Det er viktig for verden at vi får masse unger. Det er ikke viktig for verden av vi lager [...] | kun utdrag

Monty Python og alvoret

Z #2 2017: Manusforfatter og regissør Jakob Rørvik om betydningen av se Life Of Brian når man vokser opp i Bibelbeltet og hvordan de britiske komikerne kanskje - eller kanskje ikke - har noe å si om meningen med livet.

Kroppen min: Jeg, meg selv og oss

Z #1 2008: Margreth Olins film Kroppen min vakte oppsikt og begeistring da den kom i 2002. Filmen er ikke blitt mindre utfordrende og aktuell i årene som har gått siden premieren. | kun utdrag