Om de norske filmbyråene

De såkalte filmbyråene er et mellomledd mellom filmprodusentene og kinoene. Byråene velger ut kinofilm, norske og utenlandske, som de kjøper rettigheter til for en viss periode og selger videre til kinoene. Byråene står for det grunnleggende markedsføringsarbeidet av filmene overfor kinopublikummet. I Norge har det kommunale kinosystemet gjort skillet mellom produsent, byrå og kino svært skarpt. I andre land eies ofte hele næringskjeden av selskaper som styrer både produksjon, formidling og visning. Denne artikkelen gir et lite resymé av de norske filmbyråenes historie.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2002 Bestill nummeret



Relatert

Pulverisert av lyset – om Egil Haraldsens filmplakater

Z #2 2002: Det måtte begynne med et spørsmål. "Men hva er egentlig en filmplakat?" | kun utdrag

Arthaus – film for kunstens skyld

Z #2 2002: Arthaus – stiftelsen for filmkunst er en uvanlige blomst i floraen av norske [...]

Pornodokumentaren – Familieunderholdning eller kvinnekamp?

Z #4 2000: De utallige fjernsynsstasjonenes umettelige behov for programmer har ført til en eksplosiv vekst i [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Frå motviljens kompendium. Om Speil av Andrej Tarkovskij

Finst det ei øvre grense for kor mange gonger ein kan sjå Andrej Tarkovskijs Speil? Ei grense som, om ein kryssar den, vil manifestere seg som ein slags høg tutande alarm, til dømes? I tilfelle har eg ikkje nådd den enno.

Ord i bildet. Om ordet og litteraturens plass i filmen

Kjærligheten til det skrevne ord, er noe alle store regissører har til felles, selv de som avsverger det, og bekjenner seg til ideen om «kamera som penn». | kun utdrag

Fra brev via roman til film. Nedslag i Orlandos liv gjennom fire hundre år

Om Virginia Woolfs Orlando, og Sally Potters filmatisering av den. | kun utdrag


Fra arkivet

Cricket, Bollywood og slumbikkjer på speed

Z #2 2009: En sosialantropolog og en journalist, begge norske indere, ble gitt i oppgave å tenke høyt rundt «indisk films innflytelse på den vestlige verden». Det ble en samtale om Tarantino, terrorisme og postmodernisme.

Våkn opp!

Z #2 2011: Mulholland Drive er en miks av visuell kunst og filmlek. Slikt blir det mysterium av. | kun utdrag

Å studere sin interesse: Mitt liv som Whedonite

Z #4 2013: Å være fan av noe betyr ikke at man mister sin kritiske sans. Å studere sin TV-interesse i faglig sammenheng kan gjøre at man liker noe enda bedre - og til og med legge grunnlag for en hel akademisk karriere. | kun utdrag