Om de norske filmbyråene
De såkalte filmbyråene er et mellomledd mellom filmprodusentene og kinoene. Byråene velger ut kinofilm, norske og utenlandske, som de kjøper rettigheter til for en viss periode og selger videre til kinoene. Byråene står for det grunnleggende markedsføringsarbeidet av filmene overfor kinopublikummet. I Norge har det kommunale kinosystemet gjort skillet mellom produsent, byrå og kino svært skarpt. I andre land eies ofte hele næringskjeden av selskaper som styrer både produksjon, formidling og visning. Denne artikkelen gir et lite resymé av de norske filmbyråenes historie.
Relatert
Pulverisert av lyset – om Egil Haraldsens filmplakater
Z #2 2002: Det måtte begynne med et spørsmål. "Men hva er egentlig en filmplakat?" | kun utdrag
Arthaus – film for kunstens skyld
Z #2 2002: Arthaus – stiftelsen for filmkunst er en uvanlige blomst i floraen av norske [...]
Pornodokumentaren – Familieunderholdning eller kvinnekamp?
Z #4 2000: De utallige fjernsynsstasjonenes umettelige behov for programmer har ført til en eksplosiv vekst i [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Sulten etter å høre til
Om mat, minner, tilhørighet og sorg i den sørkoreanske filmen Little Forest. | kun utdrag
Markens grøde
Lite trumfer følelsen av å ha funnet en skatt. Agnès Vardas Samlerne og jeg er en skatt i seg selv. | kun utdrag
Det handler ikke bare om å spise, men om convivenza – å leve sammen.
Kristin Gjerpe i samtale med Astrid Nordang, Camilla Chams og Francesco Bentivegna. | kun utdrag
Fra arkivet
Derek Jarman – Perspektiver på «no-budget» filmproduksjon
Z #4 1993: Siden han lanserte sin første spillefilm Sebastiane i 1976 har Derek Jarman vært kjent som en av [...] | kun utdrag
Fenomenet Takashi Miike
Z #4 2011: Mens du leser dette har sikkert Takashi Miike laget en ny film. Og mens jeg arbeidet med denne korte artikkelen lagde han helt sikkert en annen film. Takashi Miike er mer enn en av de mest kjente filmregissørene i Japan i dag. Han er et fenomen. | kun utdrag
Se! Berøre! – Om bilder av skimrende og overskridende transpornobegjær
Z #4 2018: Kulturen vår har strikse forestillinger om det mannlige og det kvinnelige, og vi har også fastlåste forestillinger om hva det å være transkjønnet innebærer. Kan transpornoen åpne opp for alternative forestillinger, om kjønn og kjønnsroller, identitet og transseksuelt begjær? | kun utdrag
