Av Jan Erik Holst

Importstøtte til kvalitetsfilm? En historisk oversikt

Nedgangen i kinobesøket i løpet av 60-tallet fikk det offentlige til å ta et ansvar for å beholde bredden og kvaliteten på importen av kinofilm til Norge. Som en følge av det har vi nå flere støtteordninger for import av såkalt kvalitetsfilm. I denne artikkelen skisseres bakgrunnen for importstøtteordningene og hvordan de fungerer i dag.

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 2 2002 Bestill nummeret



Relatert

En historisk lærepenge – kommunalisering og kremmerhånd

Av Dag Grønnestad

Z #3 1997: For trekvart århundre siden ble det drabeligste slaget i norsk kinohistorie utkjempet, og [...] | kun utdrag

Hva skjer med kvalitetsfilmen?

Av Anne-Lise With

Z #2 1993: Kvalitetsfilmen er fremdeles et problembarn i norsk filmimport og kinopolitikk. På tross av flere [...] | kun utdrag

Filmen og kvaliteten

Av Anne-Lise With

Z #1 1991: Flerkino-sentrene gir daglig konkrete uttrykk for kløften mellom kvalitets- og underhldningsfilm. [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Matrosdresser, idolkultur og tiåret som forsvant fra japansk filmhistorie

Av Lars Ole Kristiansen

Skjeve tenner, korte skjørt og lange kamerakjøringer: Hva var det som gjorde at åttitallets idolfilmer ble så epokegjørende, og hvorfor krysset de aldri Japans landegrenser? | kun utdrag

Herlig åttitalls

Av Ina Strøm

Det lekne åttitallet lever fortsatt i Tokyo. | kun utdrag

Et annet kaos: Shinji Somais Typhoon Club – Taifu kurabu

Av Hedda Robertsen

Naturkrefter og mørkt begjær danner den pulserende kjernen i Shinji Sōmais kultklassikere fra 1980-tallet. | kun utdrag


Fra arkivet

Om trappen, seilduken og Daumier i «Panserkrysseren Potemkin» – Noen refleksjoner omkring en klassiker

Av Örjan Roth-Lindberg

Z #2 1986: Enkelte filmer blir bestandig forbundet med en bestemt scene eller sekvens, som blir sett som [...] | kun utdrag

Z-enquete – 4 kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z #3 2018: Z har spurt kortfilmskaperne, Izer Aliu, Det sporadiske filmkollektivet, Mona Hoel og Kolbjørn Haugen/Jon Sindre Fjellvang Klonteig om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

Rumensk språk – som skapt for humor og poesi

Av Svanhild Naterstad

Z #4 2016: Rumensk er et rikt og morsomt, ja på en måte «begivenhetsrikt» språk, i den forstand at det rommer spor av landets historie, har mange spenstige uttrykk og ikke minst en «tøyelighet» som gir gode muligheter for både hverdagspoesi og humor. | kun utdrag