Det hysteriske melodrama. Hvorfor vi ikke liker Bollywood-film

– Jeg har ikke hørt maken siden barnehjemmet brant!
Mark Twain etter å besøkt La Scala-operaen i Milano

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2003 Bestill nummeret

Relatert

Cricket, Bollywood og slumbikkjer på speed

Av Mala Wang-Naveen

Z #2 2009: En sosialantropolog og en journalist, begge norske indere, ble gitt i oppgave å tenke høyt rundt «indisk films innflytelse på den vestlige verden». Det ble en samtale om Tarantino, terrorisme og postmodernisme.

«One Love» – Norsk melodrama fra Jamaica?

Av Kyrre Tromm Lindvig

Z #4 2003: Filmen ‘One Love’ er en uvanlig begivenhet i filmhistorien: Handlingen utspiller seg i [...] | kun utdrag

Melodrama – en dominerende narrativ strategi

Av Lena Nordby

Z #4 1990: Melodramaet har fått fornyet kraft både i film og gjennom fjernsynets såpe-operaer, og er ikke [...] | kun utdrag

Fra siste Z

Z-enquete – 5 kortfilmskapere om norsk film

Av Ingrid Rommetveit

Z har spurt kortfilmskaperne Henrik Martin Dahlsbakken, Marius Myrmel, Kristian Pedersen, Jakob Rørvik og Birgitte Sigmundstad om synspunkter på norsk film og kortfilm, og om refleksjoner rundt arbeidet med egne filmer.

La verden komme inn – internasjonal kortfilm

Av Chloé Faulkner

Hva er en god kortfilm? Årets internasjonale Grimstad-program viste mangfoldet i - og gav også grobunn for refleksjoner rundt – kortfilmen som kunstform. | kun utdrag

Norsk kort 2016

Årets norske korfilmer anmeldt. | kun utdrag

Fra arkivet

Det beste publikummet

Av Arild Frölich

Z #2 2014: Min første kino-opplevelse var 17. mai 1978. Jeg var fem år og så Flåklypa Grand Prix på et grendahus i bygda jeg bodde i. Det var overveldende. Jeg var svimmel, bilsyk og lykkelig da jeg sjanglet ut i dagslyset igjen. Det samme var de voksne. Vi hadde opplevd noe sammen som vi fortsatt husker, og som vekket filminteressen i meg. En ny verden åpnet seg. Det var magisk. | kun utdrag