Det hysteriske melodrama. Hvorfor vi ikke liker Bollywood-film
- Jeg har ikke hørt maken siden barnehjemmet brant!
Mark Twain etter å besøkt La Scala-operaen i Milano
Relatert
Cricket, Bollywood og slumbikkjer på speed
Z #2 2009: En sosialantropolog og en journalist, begge norske indere, ble gitt i oppgave å tenke høyt rundt «indisk films innflytelse på den vestlige verden». Det ble en samtale om Tarantino, terrorisme og postmodernisme.
“One Love” – Norsk melodrama fra Jamaica?
Z #4 2003: Filmen ‘One Love’ er en uvanlig begivenhet i filmhistorien: Handlingen utspiller seg i [...] | kun utdrag
Melodrama – en dominerende narrativ strategi
Z #4 1990: Melodramaet har fått fornyet kraft både i film og gjennom fjernsynets såpe-operaer, og er ikke [...] | kun utdrag
Fra siste Z
Musikkvideo: Et knippe til glede og forargelse
Zs gjesteredaktør presenterer et utvalg av egne favoritter på musikkvideofronten, som en smakebit [...] | kun utdrag
Visual Kei – med anime som inngangsport til rampelyset
«Visual Kei» – de japanske bandene med stort hår og overdreven sminke og kostymer [...] | kun utdrag
Musikkvideoer smidd av stål
Heavyrocken har siden sin fremvekst vært preget av et sterkt visuelt uttrykk. Uredd, nonkomform og [...] | kun utdrag
Fra arkivet
Tungtvannsfabrikken – om Studio 4 grader Celsius, superflat animasjon og kreativt frislepp
Z #1 2009: Anime er for folk flest synonymt med filmene til Hayao Miyazaki, eller Pokemon, men det finnes selvsagt subversive elementer i den japanske animasjonsindustrien også. Studio 4°C huser noen av de mest radikale.
Fanny og Alexander – min første, Bergmans siste
Z #1 1983: Filmentusiast ble jeg etter mitt første møte med Marx Brothers på Stabekk kino i syvårsalderen. [...] | kun utdrag
Hvordan jeg traff Hayao Miyazaki
Z #1 2009: Pjotr Sapegins nydelige tekst om sitt møte med Hayao Miyazaki.
Del på Twitter
Del på Facebook
