Det hysteriske melodrama. Hvorfor vi ikke liker Bollywood-film

– Jeg har ikke hørt maken siden barnehjemmet brant!
Mark Twain etter å besøkt La Scala-operaen i Milano

Denne artikkelen er publisert i fulltekst i Z Nr. 4 2003 Bestill nummeret



Relatert

Cricket, Bollywood og slumbikkjer på speed

Z #2 2009: En sosialantropolog og en journalist, begge norske indere, ble gitt i oppgave å tenke høyt rundt «indisk films innflytelse på den vestlige verden». Det ble en samtale om Tarantino, terrorisme og postmodernisme.

«One Love» – Norsk melodrama fra Jamaica?

Z #4 2003: Filmen ‘One Love’ er en uvanlig begivenhet i filmhistorien: Handlingen utspiller seg i [...] | kun utdrag

Melodrama – en dominerende narrativ strategi

Z #4 1990: Melodramaet har fått fornyet kraft både i film og gjennom fjernsynets såpe-operaer, og er ikke [...] | kun utdrag


Fra siste Z

Den siste jenta og det fryktelige stedet – norsk slasherfilm

Fra 2003 har Norge fått sin egen grøssersjanger på kino. En av de viktigste undersjangrene i denne bølgen er en vi kjenner godt fra amerikansk skrekkfilm: Slasherfilmen. | kun utdrag

Wes Craven – skrekkfilmens motvillige mester

I 2015 mistet vi en av vår tids største skrekkfilmskapere: Wes Craven. Han hadde selv i utgangspunktet ingen ambisjoner om å jobbe med skrekkfilm. Hvordan endte han opp som en av sjangerens største auteurer? | kun utdrag

Hva fanden(e) feiler det Warner Bros? Ken Russells The Devils

Det er lett å forstå hvorfor Warner Bros i sin tid lot Ken Russell få lage en overdådig adaptasjon av Aldous Huxleys roman «The Devils of Loudon». Det er ikke fullt så enkelt å skjønne hvorfor de skal være så motvillige til å la oss tilskuere få se filmen nå.


Fra arkivet

Tsjudene vender tilbake! – Notater om «Veiviseren»

Z #4 1987: Veiviseren har i høst fått en pressedekning som sjelden blir norske filmer til del, og har vel [...] | kun utdrag

Norman McLaren på trykk

Z #2 1997: Norman McLaren er en dette århundrets mest markante filmskapere. Hans filmer er berømte, men at han også brukte mye tid på å formidle sine erfaringer til andre filmskapere er i dag mindre kjent. Hans venn Donald McWilliams gir her en introduksjon til McLaren på trykk.

Fragment, tekstur, metamorfose – Lost Highway

Z #2 2011: Narrativ entydighet og sammenheng er, mildt sagt, ikke David Lynchs kopp te. Anne Jerslev utforsker innfallsvinkler til Lynchs særegne filmatiske univers, med hovedfokus på Lost Highway. | kun utdrag